|
Gunnar Wærness:
(likne)
to halve voksne likner ikke to barn
tre halve voksne likner ikke
nesten en familie
i gropen kalt «far»
skal jeg tenne
et bål kalt «far»
det som brenner er
i slekt
jeg og mamma er «i»
«i» står på vannet
og er en bokstav
og et vesen
gud heter «og»
han holder alle ting
sammen
guds sønn er i meg
men hvor er han
når jeg ikke er i meg selv
han heter «å» og gjør
alle ord
gjort
(likne)
søkk munnen er for stor prøv å si
munnen ligger i ansiktet prøv å si munnen står
i ansiktet og har stemme prøv stemmen stå du
i ansiktet og ha ansikt stå du på føttene
arr finn ordet som gjør stemmen lys arret er yngre
enn kroppen og lysere arret bare likner meg
og ingen av dere ansiktet får slektninger
men jeg har ingen slektninger
jeg ser ikke deg når du ikke vil bli sett
jeg gjør som du jeg blir ingen tyv
før du tar meg
såret går gjennom kroppen
legger seg i munnen det sier det gjør
ikke noe
såret går gjennom armen halter i foten
det samler seg i pannen det kaller seg ansikt
og åpner et øye
(likne)
øs brønn sløs
munn tørk regn søle og strå jeg lager et ansikt av frø
og steiner hva vil du hete jeg vil
at ansiktet skal se meg men det ser meg ikke
hva vil du se
jeg snakker
til deg men ordene bare legger seg i ansiktet
regnet faller mellom ordene øyne og munn flyter sammen
jeg har laget dette ansiktet før det søker meg ikke med blikket
før jeg begynner å lage et nytt
jeg vasker bordet
med frø og steiner
mens brødet babler i ovnen
at munnen er et bur
tennene en løve
jeg døper meg selv
i munnen som tygger stein
og kysser brød
på bordet ligger liket ditt
jeg vil ikke ha liket
så likt frø og steiner så ulikt deg
så kaldt på bordet så varmt jeg vil
at liket skal være menneske
jeg vil ha mennesket
om jeg gjemmer meg
i liket ditt
blir det levende
og meg
og deg
|
