| |
Bjarte Breiteig:
Da Brit begynte å bli bedre, bestemte Jørn at de
skulle holde en fest. Han ringte rundt til Ragnvald og
hele den gamle gjengen, ba dem ta med folk de kjente,
det skulle bli en skikkelig fest. Tobias fikk sove
hos Brits foreldre i overetasjen, det likte han jo godt,
den lille rakkeren.
Brit dro til byen og kjøpte en ny topp. Den var rød og
trang og hadde et system av lisser som presset brystene
hennes sammen. Mens Jørn satte frem drikkevarer og
tente stearinlys, sto hun lenge på badet og speilte seg.
KKKDen er for trang, sa hun.
KKKNeida, sa Jørn.
KKKMen se på meg da.
KKKDu er fin, sa han og mente det.
KKKSlik fikk han henne med seg ut fra badet.
Noen timer senere var den romslige kjellerleiligheten
full av folk. Jørn gikk omkring blant dem, dultet
gamle kompiser i skulderen og skjenket opp drinker.
Til Ragnvald ga han et glass av den dyre whiskyen han hadde kjøpt spesielt med tanke på ham. Ragnvald
smakte, sirkulerte whiskyen i munnen og svelget
med et sukk. Jo, det var absolutt en akseptabel
whisky, mente han. Så ville han vite hva Jørn hadde
drevet med den siste tiden.
KKKAlt mulig rart, sa Jørn.
KKKOg Brit? sa Ragnvald. Har knapt sett henne hele
kvelden.
KKKJørn nikket mot kroken ved siden av peisen.
KKKSe der ja. Så hun er bedre nå?
KKKSom du ser, sa Jørn.
KKKRagnvald løftet whiskyglasset mot Brit, men hun
så det ikke. Hun sto lent mot veggen og fingret med
et tomt vinglass, mens hun betraktet jentene som
hadde begynt å danse i en klynge på stuegulvet. Den
nye toppen hennes hadde glidd opp, og magen hang
ut med navlen blottlagt som en flat sprekk. Jørn
kjente Ragnvalds neve rundt bicepsen.
KKKYes, jeg får mingle litt.
KKKRagnvald skålte og forsvant i vrimmelen. Jørn tråklet
seg vei bort til Brit. Han vred vinglasset ut av
hånden hennes og satte det på peisen sammen med
sin egen ølflaske. Da så han at de røde flekkene var
kommet frem. I skinnet fra stearinlysene lignet de
blåmerker over kinnene og halsen hennes. Han trakk
henne inntil seg.
KKK Kom, sa han. Nå danser vi.
Han prøvde å overhøre den hissige musikken og
svingte henne rolig rundt blant de andre. Mens han
lot som om han strøk henne over ryggen, trakk han
blusen godt ned på hoftene hennes. Hun begynte
straks å stryke ham tilbake, la pannen mot halsen
hans og ga fra seg en kjælen lyd, som han bare hørte
bitvis gjennom den intense itsj itsj-rytmen. Bak ryggen
hennes så han at døren til barneværelset var blitt åpnet. En øldrikkende gjeng sto samlet rundt Tobias’
sprinkelseng, der de drev og knipset i sprellemannen
hans som hang i en strikk. Et eller annet ved den lille
leken måtte være ustyrtelig morsomt, for plutselig
måtte de støtte seg mot sengekanten, mens de ristet
av latter. Da noen skiftet spor på CD-en, benyttet Jørn
anledningen til å trekke Brit med seg tilbake til kroken
ved peisen. Toppen hennes hadde glidd opp igjen,
og denne gangen sa han fra:
KKKDu må passe bedre på!
KKKHan måtte rope det gjennom musikken.
KKKHæ! sa hun.
KKKFolk ser magen din!
KKKHun kastet et sørgmodig blikk ned over seg selv.
KKKJeg ser ut som ei pølse, sa hun.
KKKEi middagspølse i så fall, sa han.
KKKHæ?
KKKDet gikk som et ras i ham:
KKKHører du dårlig!
KKKHun så på ham, øynene hennes var blanke. Han
kunne se at hun visste hva som kom, og dermed kom
det: Han fikk en hånd ned i utringningen hennes og
knep tak i skinnet rundt den ene brystvorten. Han vred
den viskelæraktige knoppen mellom fingrene til glasset
hennes gikk i gulvet og knuste. Da rykket han hånden
til seg igjen, grep ølflasken sin og så seg rundt. Tuten
skalv da han satte den til munnen. Han registrerte hvor
tett sigarettrøyken lå i kjellerstuen. Folk kavet og lo og
holdt på med sitt, og ingen brydde seg om Brit, som
smøg seg bortover langs veggen med bøyd hode. Ute
på gangen så han henne trekke toppen stramt ned på
hoftene, før hun lukket seg inne på badet.
|
 |
