Jeg har skjønt at jeg har undervurdert elevene både i forhold til kapasitet og i forhold til hva slags litteratur jeg har valgt å presentere for dem i undervisningen. Egentlig har det gått litt feil vei med elevlesingen i løpet av de 15 årene jeg har jobbet i v.g.skole. Det har vært så mye fokus på at elevene leser så lite, er dårlige lesere og at de synes skjønnlitteratur er så vanskelig osv, at vi lærere ubevisst har trodd at det er omtrent umulig å få dem til å lese. Dette har gjort at vi i stedet for å lese boka, viser filmen, leser noveller høyt for klassen o.l. Det blir litt på samme måte som med røykerne som hører at det er så vanskelig å slutte, at de derfor kvier seg for selv å prøve å slutte fordi de tror det blir så vondt og vanskelig.
Veileder Morten Haugen og jeg presenterte lesingen for Ungdommens kritikerpris som en jobb vi hadde tatt på oss, og ikke lesing kun for underholdningens skyld. Vi sa at de kunne forvente noen ganger å oppdage at de ikke likte det de leste, likevel skulle de lese. Ofte likte elevene bøker som ingen av oss forventet noe av. Andre ganger likte ikke elevene handlingen eller hovedpersonen, men boka hadde likevel gjort inntrykk og førte til interessante diskusjoner. Og når elevene først kom i gang og ble ferdige med en bok, var det tydelig at lesingen gikk lettere og lettere med de neste bøkene, noe som bekrefter at også når det gjelder boklesing blir man bedre med trening.
Dette med å tenke på lesing på skolen som en jobb, var en litt ny vinkling for meg. Jeg har i min lærergjerning brukt mye tid på å lete opp litteratur som jeg har trodd skulle passe spesielt til den elevgruppen jeg til enhver tid har. Jeg har trodd at når jeg fant litteratur som enten var underholdende eller som hadde et tema som angikk dem, så ville de kunne bli interessert i litteratur. Jeg tror nå jeg har undervurdert elevene mine litt. Kanskje er det ikke alltid nødvendig for lærer å legge ned så mye arbeid på akkurat det, fordi det å lese uansett gjør noe med leseren. Nå er jeg blitt styrket i troen på at jeg som norsklærer kan kreve at elevene leser flere bøker med varierte tema i løpet av et skoleår uten at jeg er for kravstor. Det er en jobb de må gjøre som elev, og de vil forhåpentligvis etterhvert oppleve at det ikke er noen spesielt tung jobb.
Også var det rørende å oppleve at elever som ikke hadde lest mye fra før ble stolte over å kunne regnes med blant "de lesende". [navn på elev] var feks en av dem. Han åpnet sjelden munnen i klassesammenheng før vi startet med lesingen, men har disse månedene blitt mer muntlig aktiv og fått mer selvtillit i klassen. Da han hørte at de elevene som var interessert etter hvert kunne få overta leseeksemplarene, ble han veldig begeistret. Til høsten skal han begynne som lærling og flytte på hybel, og da syntes han det kunne gjøre seg med noen ordentlige bøker i bokhylla på hybelen. Sånt blir en norsklærer glad av.
Trine Gran, norsklærer Fosen videregående skole
