Vår klasse: EL2A
En presentasjon av Vg2 Automatisering ved Bodin videregående skole
Som en av de ni juryklassene er vi kommet i den posisjon at vi må representere den elektromekaniske delen av Storjuryen. Men hvem er vi egentlig? Hvor holder vi til, og hva gjør vi?
Bodin videregående skole og maritime fagskole
… ligger på Mørkved, ei kort mil øst for Bodø sentrum i Nordland fylke. Skolen er en av de største videregående skolene i Nordland, med sine ca 1000 elever og vel 200 ansatte. Her er det et bredt spekter av linjer og utdanningsmuligheter. Uten å nevne alle kan det sies at alt fra mekaniske fag til design og håndverk, studiespesialisering og elektrofag er representert. Dessuten har skolen en maritim fagskole, altså en maritim videregående skole for folk som har erfaring fra arbeidslivet. Her kan man lære å bli blant annet kystskipper og motormann.
Elektroavdelingen
I femte etasje, nesten helt på toppen, holder elektroavdelingen til. Her er det Vg1 Elektrofag, Vg2 Data og elektronikk, Vg2 Automatisering og Vg3 Automatikerfaget. Vi har en stab med hyggelige og kompetente lærere, og ikke minst en gjeng med ivrige elever. Bodin videregående skole har relativt nye lokaler, og vår avdeling har ganske god tilgang til ressurser. Det gjør at vi har bygget opp et anselig arsenal med utstyr, modeller og teknologi. Alt dette bygger opp under at en ganske stor del av undervisninga foregår hånd i hånd med praktiske oppgaver.
EL2A
… er benevnelsen på de tolv elevene som har søkt seg inn på Vg2 Automatisering. Vi er en klasse på elleve gutter og ei jente. Men hva er egentlig Vg2 Automatisering?
Hvis man tenker seg en elektriker, som monterer lys og stikkontakter og kobler i sikringsskap, og så flytter du han til en fabrikk, der han skal montere maskiner, transportbånd og målesystemer, så har du en klassisk automatiker. Men moderne automatisering handler om datateknologi og kommunikasjon, ventilasjon, elektronikk, kundebehandling, feilsøk, like mye som det mekaniske arbeidet. Dessuten er automatisering et fagområde som flytter mer og mer inn i livet til folk flest. I nye privathus bygges det stadig mer avanserte styresystemer for lys og varme, samtidig som at folk flest krever å få oversikt over teknologien på flere og flere måter.
Nå må det nevnes at automatisering er en ganske bred linje, og at man ikke nødvendigvis ender opp som automatiker etter å ha gått denne linja. Man kan for eksempel ende opp som tavlemontør. Det betyr at man spesialiserer seg på å bygge og kople opp elektriske fordelinger og forskjellige typer sikringsskap.
Men majoriteten av EL2A ender nok opp som automatikere. Dette fordi du som automatiker har et bredt og variert spekter av arbeidsoppgaver, og dessuten er ettertraktet i arbeidsmarkedet i en bransje som er i stadig utvikling. Som tidligere nevnt er vi en stor andel gutter i klassen, men dette betyr ikke at automatisering er en mer og mer mannsdominert bransje. Tvert imot, flere og flere kvinner velger denne retninga, og de viser seg å ha vel så gode naturlige kvalifikasjoner.
Vi synes automatisering er utrolig spennende! Hva er vel mer interessant enn å få roboter til å gjøre det man vil? Eller få maskiner til å gjøre oppgaver mer nøyaktig og pålitelig enn noe menneske? Eller programmere målesystemer som regulerer prosesser og produksjon så matematisk nøyaktig at effektiviteten økes med mange prosent?
Vel, vi har jo ikke bare automatisering da. Som alle Vg2-linjer på yrkesfag må vi ha vår bestemte mengde allmennkunnskap, vi må lære norsk, samfunnsfag og engelsk. Det er her ungdommens kritikerpris som kjent kommer inn i bildet.
Da vi fikk høre om Ungdommens Kritikerpris for første gang, var ikke vårt kjennskap til skolen så mange timer gammelt. Det var august, og vår norsklærer Kaare Bakkevig kom med beskjeden om at vi var forutbestemt i et opplegg som medførte at en ganske stor del av vår fritid i løpet av dette skoleåret måtte settes av til lesing. Det vil være en overdrivelse å si at vi var overbegeistret. Men samtidig vekket dette en slags nysgjerrighet. Det å dele ut en pris medførte et privilegium, men også et ansvar. Etter hvert som bøkene begynte å bli tilgjengelige, var det flere som begynte å vise interesse. Kaare skal ha all honnør for å ha vist forståelse for at dette prosjektet har krevd energi, og at lesingen ikke alltid blir prioritert først i mengden av skolearbeid.
Lesingen har vist seg å være mer fengende enn det vi hadde ventet. Virkelig fart på sakene ble det etter at vi hadde besøk av vår fadder innenfor eliten av norske litteraturkritikere. Hun heter Cathrine Krøger og er litteraturanmelder i Dagbladet. Vi hadde en samtale med henne, der hun snakket litt kort om hver av bøkene og ga oss noen tips, mens vi samtidig sa litt om vår opplevelse av oppgaven. Dette var svært inspirerende for oss, og nå, noen uker senere, er en stor del av bøkene lest og gransket. Vi har etter hvert begynt å skjønne hva vi bør se etter i bøkene, og flere ser nok frem til å presenterte klassens mening for Storjuryen.
Det faktum at vi er en yrkesfaglig linje vil kanskje få noen til å stille spørsmålstegn ved utvelgelsen av oss som juryklasse. Men etter vår mening er det på sin plass at vi er representert. Yrkesfag representerer jo tross alt en masse yrker, og det er folk også fra disse yrkene som skal lese bøkene som har kommet ut. Når det gjelder motivasjonen, kan bøkene ses på som et friskt pust i mengden av faglitteratur vi omgir oss med.
Av Sturla Stokvik, EL2A, på vegne av klassen.
