Ungdommens Kritikerpris
Jeg viser til debatten startet i Klassekampen 18. november 2009, der to ungdomsbokforfattere, Steffen Sørum og Arne Svingen, mener UK treffer helt feil i sitt valg av bøker. Artikkelen ble selvfølgelig lest og kommentert av klassen min som deltar, en 2 klasse i musikk og drama ved Alta videregående skole, der alderspennet er fra 16-18 år. Elevene pekte fort på problemet hvis for eksempel to av bøkene skulle vært såkalte ungdomsbøker, nemlig hvordan vil de bli vurdert i forhold til voksenbøkene med hensyn til tema og språk? Vil de fort virke barnslig og enkle? Eleven mente videre at hele poenget for dem med UK var å lese litteratur som gir dem noe å strekke seg etter, og flere av dem har lest mye ungdomslitteratur, og er klar for den mer voksne litteraturen.
Poenget med UK, slik jeg ser det, er å få ungdom til å lese, og da blir det litt merkelig at vi ikke skal veilede de fremover mot voksenlitteraturen, men insistere på at de ennå en stund må lese ungdomslitteratur. Veiledning elevene får gjennom UK er fra en kritikerfadder som følger elevene i leseprosessen. Min klasse har nylig hatt besøk av vår kritikerfadder, Kristine Isaksen, og her fikk elevene et møte med en fagperson som tok deres lesning av litteratur på alvor. Elevene fikk prøve seg på tolkning av litteratur som ikke nødvendigvis er lettest tilgjengelig, og de fikk også med seg noen kriterier for hva en kritiker legger vekt på når hun anmelder bøker.
Og her er vi, etter min mening, ved kjernen i UK: Ungdom får et språk for å vurdere litteratur, og de får også inn det komparative aspektet som læreplanen i norsk i kunnskapsløftet så sterkt vektlegger i elevenes møte med samtidslitteraturen. Her kan kort nevnes kompetansemål fra studieforberedende vg1: ”Vurdere fortellermåter og verdier i et representativt utvalg samtidstekster [..], fra vg2: ”Drøfte felleskap og mangfold, kulturmøter og kultur.. med utgangspunkt i et bredt utvalg av norske og utenlandske samtidstekster [..]” og til slutt fra vg3: ”Lese og tolke eksperimenterende og modernistiske tekster [..] Poenget her er at som norsklærer må vi hele tiden gjøre valg og utvalg av tekster for å komme igjennom de kunnskapsmålene eleven skal ha nådd på tre år, og når man da melder klassen sin på noe som er såpass tidkrevende som å være juryklasse i UK, så må man få noe igjen for det læreplanmessig sett. Man må altså få dekket noen kunnskapsmål i læreplanen. Og her er nettopp mitt poeng at hvis det da er ungdomsbøker elevene skal lese, så vil de vanskeligere passe inn i kunnskapsmålene.
Vi må veilede elevene framover i lesingen deres, ikke bakover. Så får man heller løfte fram den prisen som er tilrettelagt for ungdomsskolen, der elever på ungdomsskolen får lese ungdomsbøker. Et annet moment de mannlige ungdomsbokforfatterne også kan ta med seg i engasjementet sitt er: Hvor har de kvinnelige forfatterne blitt av? Dette er et problem som vi finner igjen i våre lærebøker, og som også dukker opp i UK nominasjonen, der bare 2 av 8 forfattere er kvinner. Dette gir større grunn til engasjement etter min mening, at det annet kjønns stemme er borte, enn at ungdom leser for voksen litteratur.
Mvh
Bente Hermstad
Norsklektor ved Alta videregående skole