Ungdommens kritikerpris deles ut av Foreningen Les! i samarbeid med bla. Utdanningsforbundet og Utdanningsdirektoratet. Det overrasker derfor at det ikke finnes mer underlag om prisen enn at både kritiker Gro J. Nilsen og forfatter Arne Svingen må basere seg på egne erfaringer og en enkelt avisartikkel. Stemmer det at få leser alle de nominerte bøkene? Og når vinneren av Ungdommens kritikerpris kåres. Hva oppnår man? Ved første øyekast later ungdommens kritikerpris å være: ungdom plukker ut årets beste bøker. Som barne- og ungdomspriser flest, har også denne prisen en voksen jury som nominerer, og da bare skjønnlitteratur for voksne. Vinneren kan krone seg selv med å snakke ungdommens språk. Som er god markedsføring for voksne lesere.
Jeg savner en pris hvor unge nominerer og som styrker forholdet til all litteratur. Men det mener Bjarte Bakken er en annen pris. Jeg skjønner at det er stas for en lærer å si at: hele klassen leste Karl Ove Knausgårds En tid for alt eller at:en datter ikke klarte å legge fra seg Brødrene Karamasov. Ser man på statistikk fra Bibliotekene, så lånes for eksempel Annette Münchs Jenteloven en god del mer ut enn Brødrene Karamasov. Og damen som ligger på utlånstoppen er ikke Anne B. Ragde, men Lise Blomquist med sine lettlestbøker om Taewkondo. Men denne lesningen får ikke like mye oppmerksomhet, den er ikke noe å skryte av. Vi ønsker unge, gode lesere, men hvem skal bestemme ambisjonsnivået?
Bakken nevner Foreldrekrigen og utelukker at den vil ha lesere over 16 år. Bakken sklitakler seg selv når han hevder at all lesning går oppover i alder -- som om ”der nede” er det ikke noe verdt å lese. Sofies Verden, Harry Potter, Boktyven, Veslebor ser deg, Foreldrekrigen eller Alice i Eventyrland burde ikke/ kan ikke leses av voksne eller ungdom?
Faren er at man gjør som eleven Aurora Hegre, avfeier enkeltverk og tror man snakker for en hel gruppe. Ungdom ønsker å lese voksenlitteratur konkluderer Bakken. 11-åringene hjemme ønsker å se filmer med 18-årsgrense. Klart man ønsker å lese ”the real shit” (spesielt når noen indirekte sier at det andre er drit). Om boken er verdig voksne lesere fjernes ofte sjangeren ”ungdomsroman” fra coveret. Og det er ingen tvil om at aldersgruppen 16-19 år er den mest problematiske. Hegre har rett i at ungdomsromanen som sjanger har flere utfordringer. Som voksenbokforfatter (har dessverre aldri utgitt ungdomslitteratur) ønsker jeg gjerne alle lesere velkommen til mine egne og andres bøker. Og det dukker stadig opp mail og facebookmeldinger fra unge lesere. Det var ikke det som er poenget. Det er selvfølgelig ønskelig som læreren Bente Hermstad skriver, at man bruker skoletiden på noe som er verdt å bryne seg på, men Ungdommens kritikerpris gir inntrykk av at ungdom som en gruppe har språkkompetanse til å lese hva som helst, når man tvert imot ser at stadig flere må ha enklere tekst for å henge med. Jeg ønsker en større ærlighet om hvordan det faktisk står til med lesningen her i landet.
Leseløftet skal styrke leseglede og lesekompetanse hos alle barn, unge og voksne. Om ungdom skal få gode lesevaner, må man røske opp i det aller mest grunnleggende. Få Litteraturundervisningen inn som et eget fag. Unge lesere må utrustes med verktøy for å finne frem til de bøkene de selv kunne tenke seg å lese. Fordi det er ytterst få andre enn dem selv som kommer til å ta det ansvaret. Om det er DBY eller Tjernobyl som står på ønskelisten til jul vites ikke, men gode bøker er det, og god lesning kan det være for den rette leseren.
Forfatter og forlagsredaktør Steffen R.M. Sørum
